Trialis

Trialis er et grammatisk tall som representerer tallet tre.^[1][2]

Norsk har ingen egne trialisformer. Eksempelvis der man i språket larike sier aridu, sier man på norsk vi tre. Skulle man rett fram sagt vi tre i larike, ville man sagt ami tidu.^[3]

Språk som har trialis er blant andre: tolomako, manam og larike.

Alle språk som har trialis, har også dualis. Dette er på grunn av et numerus-hierarki som gjelder alle verdens språk:
singularis > pluralis > dualis > trialis
Systemet ovenfor forklarer at intet språk har trialis hvis det ikke har dualis. Likeledes at intet språk har dualis hvis det ikke har pluralis.^[4]

Trialis i larike

Larike er et sentral-mukkisk språk i Indonesia.^[5]

Språket har trialisformer i pronomene. Disse formene viser kun til tre. Ikke tre - fire. Se tabellen under^[6]

¹ Menneskelig. Larikes pronomener skiller blant annet mellom menneskelig og ikke menneskelig.^[6]

Dualis- og trialisformen er et resultat av en prosess med blant annet sammensmelting med numrene dua "to" og tidu "tre" i kombinasjon med de plurale pronomenene^[3]:

Sammenlikning:

Duma	hima	aridu	naʔa
house	that	1. Trial. excl.	own.it

Den fullverdige engelske oversettelsen av dette er følgende: We three own that house.^[7] På norsk noe som: Vi tre eier det huset.

Det er imidlertid også mulig å møte på den ikke-sammensmeltede formen, men da må også passende klassifisering legges til:.^[3]

Duma	hima	ami	masi	tidu	naʔa
house	that	1e	CLASS	three	own.it

Betydninga blir fortsatt Vi tre eier det huset, men klassifisering (CLASS) er tatt med. Klassifiseringa her er masi som angir at det er snakk om mennesker.^[3]

Trialis i tok pisin

Tok pisin er ofte sagt å ha trialis i pronomen.^[8][9][10]

Det er tri som settes til de personlige pronomenene og danner trialisformer. Dette er mulig kun i de personlige pronomonene.^[11] Eksempelsetninger under:

Under følger et motargument på at tok pisin ikke har trialis fra ei svensk bacheloroppgave:

Mycket har sagts om numerussystemet för personliga pronomen. Det hävdas sålunda ofta

att tok pisin har fyra numerus; singularis, dualis, trialis och pluralis. Detta grundar sig på den felaktiga uppfattningen att endast tu och tri av räkneorden kan ingå i personliga pronomen. Det har dock visat sig att i princip vilket räkneord som helst kan inskjutas i pronomenet. Man kunde därför polemiskt hävda att tok pisin har ett oändligt antal numerus. Rimligare är dock att säga att det i grunden rör sig om två numerus; singularis och pluralis, där pluralis finns i två varianter; "obestämd" och "exakt".^[12]

Magnus Kusoffsky (2004)

Trialis i na'vi

Det kunstige språket na'vi, oppfunnet av James Cameron og Paul Frommer til bruk i filmen i Avatar, har trialis.

For å danne trialis i dette språket, legger man til et prefiks, dvs en bøying som settes på foran ordet.^[13][14]

¹Viperwolf er et fiksjonelt vesen i Avatar-filmen.

Dersom ee oppstår som følge av prefikset, fjernes den ene e-en.
eveng - et barn → pxeveng - tre barn. (*pxeeveng)^[14]

Referanser

Litteratur

• Annis, William S. (2011). Horen Lì’fyayä leNa’vi - A Reference Grammar of Na’vi (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. oktober 2011. 
• Brandt, Patrick; Fuss, Eric og Grewendorf,Günther (2006). Form, structure, and grammar: a festschrift presented to Günther Grewendorf on occasion of his 60th birthday. Akademie Verlag. ISBN 9783050042244. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)^{[død lenke]}
• Brown, Keith (2009). Concise Encyclopedia of Semantics. Elsevier. ISBN 9780080959689. 
• Burg, Julia (2009). Nigerian Pidgin Vs. Tok Pisin: A Comparison of the Grammar. GRIN Verlag. ISBN 9783640386420. 
• Corbett, Greville G. (2000). Number. Cambridge University Press. ISBN 0-521-64970-6. 
• Dixon, Robert M. W. (2002). Australian languages: their nature and development. Cambridge University Press. ISBN 0-521-47378-0. ^{[død lenke]}
• Kusoffsky, Magnus (2004). Beskrivning av tok pisin. Lunds universitet. 
• Laidig og Laidig (1990). «in a Central Moluccan Language». Larike Pronouns: Duals and Trials. University of Hawaii press. 
• Littauer, Richard (2010). THE COMPLETE NA’VI COMPENDIUM (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 12. september 2012. 
• Menninger, Karl (1992). Number words and number symbols: a cultural history of numbers. Courier Dover Publications. ISBN 9780486270968. 
• Verhaar, John W. M. (1995). Toward a reference grammar of Tok Pisin: an experiment in corpus linguistics. University of Hawaii Press. ISBN 9780824816728. 

Eksterne lenker

• Den store danske - Gyldendals åbne enclopædi
• linguist.de Linguist.de – Tok pisin
• SIL Dictionary of Linguistic Terms: What is Number?(definisjon på trialis, siden er på engelsk)
• Learnnavi.org – Grammatikk i Na'vi Arkivert 27. oktober 2011 hos Wayback Machine.