Terpsikhore

Terpsikhore
Terpsikhore på marmorrelieff fra første halvdel av 100-tallet e.Kr., Louvre
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΤερψιχόρη
ForeldreZeus og Mnemosyne
MakeAkheloos
BarnSirenene
AspektKorsang og dans
SymbolerPlekter og lyre
TeksterPseudo-Apollodorus: Bibliotheca
Hesiod: Theogonien
I andre mytologierTerpsichore (romersk mytologi)

Terpsikhore (gresk: Τερψιχόρη; «den danseglade») var i henhold til gresk mytologi en av de ni muser. Hun var muse for dans og dramatisk korsang. Hennes navn har sin opprinnelse fra de gresk ordene τέρπω («glede/fryd») og χoρός («dans»), og har gitt sitt navn til det engelske begrepet terpsichorean som betyr «av eller relatert til dans».[1][2]

Hennes foreldre var Zeus og Mnemosyne. Hun var først gudinne for musikk, sang og dans, men i klassisk tid da musene ble gitt særskilte kunstneriske og litterære sfærer ble hennes områder korsang og dans. Hun er vanligvis avbildet sittende mens hun holder et plekter og musikkinstrumentet lyren, omgitt av dansere eller koret.[3]

Mor til sirenene

I noen kilder er hun gjort til mor av sirenene, vakre, men farlige kvinnelige vesener som lokket til seg sjøfolk med sin sang. Faren var elve- og sjøguden Akheloos.[4] Apollonios Rhodios skrev Argonautika om de sirenene med «de lyse stemmene, Akheloos' døtre, pleide å forhekse med deres forføreriske melodier hvilken enn sjøfolk som ankret opp der. Yndige Terpsikhore, en av musene, fødte dem til Akheloos, og en tid var de ternene til Demeters prektige datter [Persefone], før hun ble gift, og sang til henne i kor.»[5]

Musene

De ni muser er:

Galleri

  • Terpsikhore, romersk mosaikk
    Terpsikhore, romersk mosaikk
  • Terpsikhore, romersk mosaikk
    Terpsikhore, romersk mosaikk
  • Terpsikhore, gravering av Virgil Solis til P. Ovidii Metamorphosis, 1562
    Terpsikhore, gravering av Virgil Solis til P. Ovidii Metamorphosis, 1562
  • Terpsikhore, romersk kopi fra 130 og 150 e.Kr. av attisk original fra 150–100 f.Kr.
    Terpsikhore, romersk kopi fra 130 og 150 e.Kr. av attisk original fra 150–100 f.Kr.
  • Terpsikhore med eolisk/aiolisk harpe og plekter, John Walsh, 1771
    Terpsikhore med eolisk/aiolisk harpe og plekter, John Walsh, 1771
  • Terpsikhore, Antonio Canova, 1816
    Terpsikhore, Antonio Canova, 1816
  • Terpsikhore, Ernst Herter, 1909
    Terpsikhore, Ernst Herter, 1909
  • Mademoiselle Guimard som Terpsikhore, Jacques-Louis David, 1773-1775
    Mademoiselle Guimard som Terpsikhore, Jacques-Louis David, 1773-1775
  • Terpsikhore, Jean-Marc Nattier, 1739
    Terpsikhore, Jean-Marc Nattier, 1739
  • Calliope, Urania et Terpsichore, Pierre Mignard, 1746
    Calliope, Urania et Terpsichore, Pierre Mignard, 1746
  • Terpsikhore, Eustache Le Sueur, 1652-1655
    Terpsikhore, Eustache Le Sueur, 1652-1655
  • Terpsikhore, Johann Heinrich Tischbein den eldre, 1759
    Terpsikhore, Johann Heinrich Tischbein den eldre, 1759
  • Cubley som Terpsikhore, Angelica Kauffman, sent 1700- eller tidlig 1800-tallet
    Cubley som Terpsikhore, Angelica Kauffman, sent 1700- eller tidlig 1800-tallet
  • Terpsikhore, gullbeslag på kommode,
    Terpsikhore, gullbeslag på kommode,

Referanser

  1. ^ «terpsichorean», Merriam-Webster
  2. ^ «terpsichorean», Wiktionary
  3. ^ Terpsikhore, Theoi Project
  4. ^ Apollodor libri IV. v. 895.
  5. ^ Apollonios Rhodios: Argonautika 4. 892 ff

Eksterne lenker

  • (en) Terpsichore – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Terpsichore – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Terpsikhore, Theoi Project
  • Warburg Institute Iconographic Database, ca 40 bilder av Terpsikhore i database
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Nationalencyklopedin · VIAF · VIAF · GND · BNF · BNF (data) · SUDOC