Sjögrens syndrom

Område(r)Immunologi, revmatologi Symptom(er)Munntørrhet, xeroftalmi Ekstern informasjonICD-10-kodeM35.0ICD-9-kode710.2ICPC-2R99OMIM270150, 270150DiseasesDB12155 MedlinePlusT918 eMedicine332125, 1008536, 1192919, 1210417MeSHD012859

Sjögrens syndrom eller primært sjögrens syndrom (PSS) er en revmatologisk autoimmun sykdom hvor kroppens immunforsvar angriper spyttkjertler, tårekjertler og andre eksokrine kjertler, noe som fører til tørrhet i slimhinner, oftest i munnhule og øyne. Indre organer kan også rammes. Sjögrens syndrom er beslektet med en rekke andre bindevevssykdommer. Man skiller primært Sjögrens syndrom som ikke er relatert til annen sykdom fra en sekundær type som oftest ses ved samtidig leddgikt (revmatoid artritt). Sjögrens syndrom kalles også ofte sicca syndrom (av lat. keratoconjunctivitis sicca), men det er ikke det samme. Sicca syndrom viser til tørre øyne og er ofte et symptom på Sjögrens syndrom.

Sykdommen ble først beskrevet av den svenske legen Henrik Samuel Conrad Sjögren, derav navnet.

Forekomst

Sjögrens syndrom har en prevalens i befolkningen på cirka 0,2–1% og kvinner rammes cirka 10 ganger hyppigere enn menn.^[1]. Lidelsen debuterer enten i ung alder, typisk 15–35 år, eller etter menopause. Den er svært sjelden blant barn.^[2]

Symptomer

De mest dominerende symptomene ved Sjögrens syndrom er tørre øyne, munntørrhet, leddsmerter og tretthet/utmattelse. Det gir seg typisk utslag i sviende øyne, og det kan være smertefullt å blunke. I innledende fase av sykdommen er ofte økt tåreproduksjon og rennende øyne typiske symptomer. Nedsatt spyttproduksjon fører til munntørrhet. Slimhinnene i munnen blir typisk lett irriterte når de utsettes for varm eller krydret mat, og svie oppstår lett. Leddsmerter, morgenstivhet og fatigue er også vanlige symptomer. Sykdommen assosieres også med hodepine, spesielt tensjonshodepine, men i noen grad også migrene.^[3]

Vedvarende økt søvnbehov
Utmattelse
Revmatiske smerter i ledd og muskler
Tørrhet i munn, øyne og underliv
Tørr, ømfintlig hud
Pleuritt (lungehinnebetennelse)

Diagnose

Legen bruker en kombinasjon av blodprøver, symptomer og undersøkelsesfunn. Den kanskje sikreste metoden er å gjøre en spyttkjertelbiopsi fra leppene.

Daglig tørrhetsfølelse i øyne med følelse av sandkorn og ubehag
Tørr munn også utover dagen med behov for å drikke, blant annet for å svelge kjeks og andre tørre matvarer
Tegn til redusert tårevæskeproduksjon, for eksempel ved Schirmers test
Tegn til redusert spytt (saliva) produksjon, for eksempel ved ustimulert og/eller stimulert sialometri
Ved primært Sjøgrens syndrom vil de fleste ha tydelig utslag i blodprøver: Antinukleære antistoff med undergruppen SSA, eventuelt også SSB. Mange har også forhøyet Immunglobulin IgG og senkningsreaksjon.
Vevsprøve fra små spyttkjertler i underleppen kan også vise typiske tegn (Fokusskår ≥ 1)

Lignende tilstander

Sjögrens syndrom kan forveksles med systemisk lupus erythematosus (SLE) på utredningsstadiet. Disse to lidelsene kan også opptre samtidig og kalles da et overlap syndrom. Også sammensatt bindevevssykdom (ofte forkortet som MCTD, av eng. mixed connective tissue disease) kan forveksles med Sjøgren. Tørrhetsplager er svært vanlig i befolkningen, særlig i høy alder. Det er bare en liten andel som har Sjøgrens syndrom.

Også ved strålebehandling (mot kjertler), hepatitt-C, sarkoidose og noen andre tilstander kan tørrhet være et betydelig problem

Komplikasjoner

Mest fryktet er utvikling av lymfeknutekreft som kan ramme 3–10%^[1]. Høy sykdomsaktivitet med forstørrede kjertler, hudforandringer (purpura), lave komplementfaktorer (C3 og C4) og lave lymfocytter (hvite blodlegemer) i blodprøver.

Lungesymptomer kan forekomme hos 22%, men er sjelden svært alvorlige.^[4] Pleuritt (lungehinnebetennelse) forekommer imidlertid og kan være svært smertefullt.

I noen tilfeller kan munntørrhet og relaterte plager ved Sjøgrens sykdom redusere livskvaliteten.^[5]

Behandling

Det finnes ikke medikamenter, kosthold eller annet som har vist å bringe normal spytt- tåre- og anne kjertelfunksjon tilbake. En anbefaler god munnhygiene, øyedråper i form av «kunstig tårevæske» og annen symptombehandling.^[6]

Litteratur

Ingvild Menes Sørensen, Atle Söderlund, Hans-Jacob Haga, Kirsti Malterud (20. mars 2000) Symptomopplevelser hos kvinner med Sjögrens syndrom. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 794-7
"Sjögrens syndrom"; Bindevevssykdommer.no
Primært Sjøgrens syndrom; Revmatologisk skejson, OUS, Rikshospitalet
Andreassen, Kim (05. november 2019) Kartlegger Sjögrens syndrom. forskning.no
Uhlig, Till (2000) Sjögrens syndrom. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 776
Sjøgrens syndrom, Norsk Revmatikerforbund

Referanser

^ ^a ^b Gran, Jan Tore (2009). Innføring i Klinisk Revmatologi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. ISBN 978-82-05-39207 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp).
^ «Sjögrens syndrom hos barn, juvenil Sjøgrens syndrom | BINDEVEVSSYKDOMMER.NO». bindevevssykdommer.no. Besøkt 24. august 2016.
^ UiB (2016) Nye doktorgrader: Ny kunnskap om hodepine ved autoimmun sykdom. Stavanger Universitetssjukehus, Universitetet i Bergen, 29.11.2016. Se også: https://hdl.handle.net/1956/15605 Besøkt 2021-12-01
^ Palm, Oyvind; Garen, Torhild; Berge Enger, Tone; Jensen, Janicke Liaaen; Lund, May-Brit; Aaløkken, Trond Mogens; Gran, Jan Tore (1. januar 2013). «Clinical pulmonary involvement in primary Sjogren's syndrome: prevalence, quality of life and mortality--a retrospective study based on registry data». Rheumatology (Oxford, England). s. 173–179. PMID 23192906. doi:10.1093/rheumatology/kes311. Besøkt 24. august 2016.
^ Enger, Tone B.; Palm, Øyvind; Garen, Torhild; Sandvik, Leiv; Jensen, Janicke L. (1. desember 2011). «Oral distress in primary Sjögren's syndrome: implications for health-related quality of life». European Journal of Oral Sciences. s. 474–480. PMID 22112034. doi:10.1111/j.1600-0722.2011.00891.x. Besøkt 24. august 2016.
^ «Sjøgrens | BINDEVEVSSYKDOMMER.NO». bindevevssykdommer.no. Besøkt 24. august 2016.

Eksterne lenker

(en) Sjögren's syndrome – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

v d r Helsemessige forbehold
	Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.