Pulitzerprisen for drama

Pulitzerprisen for drama (original: Pulitzer Prize for Drama) ble første gang utdelt i 1918.

Fra 1918 til 2006 var dramaprisen ulik majoriteten av de andre Pulitzerprisene: during these years, the eligibility period for the drama prize ran from 2. mars til 1. mars, to reflect the Broadway 'season' rather than the calendar year. The decision was made, however, that the 2007 Prize would consider works staged during an eligibility period of January 1 to December 31, 2006—thus bringing the schedule for the Drama Prize in line with those of the other prizes. Dramajuryen, som består av en akademiker og fire kritikere, som ser skuespill i New York og ved de regionale teatrene. Pulitzerstyret har myndighet til å overstyre juryens valg, men som det skjedde i 1986 da juryen valgte the CIVIL warS til å motta prisen, ble på grunn av motstanden fra styret ingen pris utdelt. Joseph Pulitzer, Jr. presset prisjuryen i 1955 til å gi prisen til Katt på hett blikktak, som juryen anså som den svakeste av de fem nominerte (kortlisten) ("amatørmessig konstruksjon... irriterende pretensiøs fra en stylistisk synsvinkel"), i stedet for Clifford Odets' The Flowering Peach (deres fortrukne valg) eller The Bad Seed, deres andrevalg.[1] Edward Albee's Hvem er redd for Virginia Woolf? ble utvalgt til å motta prisen i 1963 av priskomiteen. Men valget ble overstyrt av det rådgivende styret for prisen, forstanderskapet ved Columbia University, på grunn av det som den gangen ble sett på som skuespillets kontroversielle behandling av banning og seksuelle temaer. Hadde Albee fått prisen, ville han fått prisen like mange ganger som Eugene O'Neill (fire).

Pristildelinger og nominasjoner

Stykker merket med en asterisk (*) vant også Tony-prisen for beste skuespill eller beste musikal.

1910-årene

  • 1918: Why Marry? – Jesse Lynch Williams
  • 1919: ingen pris utdelt

1920-årene

  • 1920: Beyond the Horizon – Eugene O'Neill
  • 1921: Miss Lulu Bett – Zona Gale
  • 1922: Anna ChristieEugene O'Neill
  • 1923: Icebound – Owen Davis
  • 1924: Hell-Bent Fer Heaven – Hatcher Hughes
  • 1925: They Knew What They Wanted – Sidney Howard
  • 1926: Craig's Wife – George Kelly
  • 1927: In Abraham's Bosom – Paul Green
  • 1928: Strange InterludeEugene O'Neill
  • 1929: Street Scene – Elmer Rice

1930-årene

1940-årene

1950-årene

1960-årene

  • 1960: Fiorello! * – Jerome Weidman og George Abbott Jerry Bock, og Sheldon Harnick
  • 1961: All the Way Home – Tad Mosel
  • 1962: How to Succeed in Business Without Really Trying * – Frank Loesser og Abe Burrows
  • 1963: ingen pris utdelt[2]
  • 1964: ingen pris utdelt
  • 1965: The Subject Was Roses * – Frank D. Gilroy
  • 1966: ingen pris utdelt
  • 1967: A Delicate BalanceEdward Albee
  • 1968: ingen pris utdelt
  • 1969: The Great White Hope * – Howard Sackler

1970-årene

  • 1970: No Place to be Somebody – Charles Gordone
  • 1971: The Effect of Gamma Rays on Man-in-the-Moon Marigolds – Paul Zindel
  • 1972: ingen pris utdelt
  • 1973: That Championship Season * – Jason Miller
  • 1974: ingen pris utdelt
  • 1975: SeascapeEdward Albee
  • 1976: A Chorus Line * – Michael Bennett, Nicholas Dante og James Kirkwood, Jr., Marvin Hamlisch og Edward Kleban
  • 1977: The Shadow Box * – Michael Cristofer
  • 1978: The Gin Game – Donald L. Coburn
  • 1979: Buried ChildSam Shepard

1980-årene

  • 1986: ingen pris utdelt
  • 1987: Fences * – August Wilson
    • Broadway BoundNeil Simon
    • A Walk in the Woods – Lee Blessing
  • 1988: Driving Miss Daisy – Alfred Uhry
    • Boy's Life – Howard Korder
    • Talk Radio – Eric Bogosian
  • 1989: The Heidi Chronicles * – Wendy Wasserstein
    • Joe Turner's Come and Gone – August Wilson
    • M. Butterfly – David Henry Hwang

1990-årene

  • 1990: The Piano Lesson – August Wilson
  • 1991: Lost in Yonkers * – Neil Simon
    • Prelude to a Kiss – Craig Lucas
    • Six Degrees of Separation – John Guare
  • 1992: The Kentucky Cycle – Robert Schenkkan
    • Conversations with My Father – Herb Gardner
    • Miss Evers' Boys – David Feldshuh
    • Two Trains Running – August Wilson
    • Sight Unseen – Donald Margulies
  • 1993: Angels in America: Millennium Approaches * – Tony Kushner
    • The Destiny of Me – Larry Kramer
    • Fires in the Mirror – Anna Deavere Smith
  • 1994: Three Tall WomenEdward Albee

  • 1995: The Young Man From Atlanta – Horton Foote
    • The CryptogramDavid Mamet
    • Seven Guitars – August Wilson
  • 1996: Rent * – Jonathan Larson
    • A Fair Country – Jon Robin Baitz
    • Old Wicked Songs – Jon Marans
  • 1997: ingen pris utdelt
    • Collected Stories – Donald Margulies
    • The Last Night of Ballyhoo – Alfred Uhry
    • Pride's Crossing – Tina Howe
  • 1998: How I Learned to Drive – Paula Vogel
    • Freedomland – Amy Freed
    • Three Days of Rain – Richard Greenberg
  • 1999: Wit – Margaret Edson
    • Running Man – Cornelius Eady og Diedre Murray
    • Side Man * – Warren Leight

2000-årene

  • 2000: Dinner with Friends – Donald Margulies
    • In the Blood – Suzan-Lori Parks
    • King Hedley II – August Wilson
  • 2001: Proof * – David Auburn
  • 2002: Topdog/Underdog – Suzan-Lori Parks
    • The Glory of Living – Rebecca Gilman
    • Yellowman – Dael Orlandersmith
  • 2003: Anna in the Tropics – Nilo Cruz
    • The Goat or Who Is Sylvia? * – Edward Albee
    • Take Me Out * – Richard Greenberg
  • 2004: I Am My Own Wife * – Doug Wright
    • Man from Nebraska – Tracy Letts
    • Omnium Gatherum – Theresa Rebeck og Alexandra Gersten-Vassilaros

  • 2005: Doubt: A Parable * – John Patrick Shanley
    • The Clean House – Sarah Ruhl
    • Thom Pain (based on nothing) – Will Eno
  • 2006: ingen pris utdelt
    • Miss Witherspoon – Christopher Durang
    • The Intelligent Design of Jenny Chow – Rolin Jones
    • Red Light Winter – Adam Rapp
  • 2007: Rabbit Hole – David Lindsay-Abaire
    • Bulrusher – Eisa Davis
    • Orpheus X – Rinde Eckert
    • Elliot, a Soldier's Fugue – Quiara Alegría Hudes
  • 2008: August: Osage County * – Tracy Letts
    • Dying City – Christopher Shinn
    • Yellow Face – David Henry Hwang
  • 2009: Ruined – Lynn Nottage

2010-årene

  • 2010: Next to Normal - musikk av Tom Kitt, dialoger og sangtekster av Brian Yorkey
    • Bengal Tiger at the Baghdad Zoo – Rajiv Joseph
    • The Elaborate Entrance of Chad Deity – Kristoffer Diaz
    • In the Next Room (or The Vibrator Play) – Sarah Ruhl
  • 2011: Clybourne Park – Bruce Norris[3]
    • Detroit – Lisa D'Amour
    • A Free Man of Color – John Guare
  • 2012: Water by the Spoonful – Quiara Alegría Hudes
    • Other Desert Cities – Jon Robin Baitz
    • Sons of the Prophet – Stephen Karam

Musikaler

Åtte musikaler har vunnet Pulitzerprisen for drama—-omtrent en pr tiår fra 1930-årene til 2000-årene. De er: George og Ira Gershwin's Of Thee I Sing (1932)¹, Rodgers and Hammerstein's South Pacific (1950), Bock & Harnick's Fiorello! (1960), Frank Loesser's How to Succeed in Business Without Really Trying (1962), Marvin Hamlisch, Ed Kleban, James Kirkwood Jr., og Nicholas Dante's A Chorus Line (1976), Stephen Sondheim's og James Lapine's Sunday in the Park with George (1985), Jonathan Larson's Rent (1996), og Brian Yorkey og Tom Kitt's Next to Normal (2010).

Of Thee I Sing, Sunday in the Park with George og Next to Normal er de eneste musikalene som vant Pulitzerprisen, men ikke Tony-prisen for beste musikal. Men Of Thee I Sing hadde premiere før Tony-prisen eksisterte.

Prisen går til skuespillforfatteren, selv om produksjonen av skuespillet blir tatt hensyn til. I de tilfellene det er en musikal som har vunnet er det komponisten, sangtekstforfatteren og dialogforfatteren som er mottakere. Et unntak var den første Pulitzer som noen gang ble delt ut til en musikal: da Of Thee I Sing vant i 1932, ble dialogforfatterne George S. Kaufman og Morrie Ryskind, samt sangtekstforfatteren Ira Gershwin, vinnere, mens komponisten George Gershwins bidrag ble oversett av komiteen. Begrunnelsen var at Pulitzerprisen for drama er en dramatisk pris, of ikke en musikkpris. Men i 1950 mottok også komponisten Richard Rodgers prisen da South Pacific vant, som en erkjennelse av musikkens integrerte og viktige del av teateropplevelsen.[4]

¹Årene vist indikerer året som Pulitzerprisen ble vunnet og ikke nødvendigvis året musikal hadde premiere i New York.

Flerfoldige vinnere

Bare noen få skuespillforfattere har blitt tildelt Pulitzerprisen for drama mer enn en gang.

  • Eugene O'Neill vant prisen fire ganger — flere enn noen annen dramatiker. Han vant i 1920, 1922, 1928, og 1957.
  • George S. Kaufman vant prisen to ganger, i 1932 og i 1937. Begge ganger vant han for et samarbeidsprosjekt.
  • Robert E. Sherwood vant prisen i 1936, 1939, og 1941.
  • Thornton Wilder vant prisen i 1938 og 1943.
  • Tennessee Williams vant prisen i 1948 og 1955.
  • August Wilson vant prisen i 1987 og 1990.
  • Edward Albee vant prisen i 1967, 1975 og 1994. Han er den siste til å vinne prisen flere ganger, selv om August Wilson er den siste som har vunnet prisen mer enn gang for første vant prisen for første gang.

Referanser

  1. ^ Fischer, Heinz-Dietrich & Erika J. Fischer. The Pulitzer Prize Archive: A History and Anthology of Award-Winning Materials in Journalism, Letters, and Arts München: K.G. Saur, 2008. ISBN 3598301707 ISBN 9783598301704 p. 246
  2. ^ The Pulitzer committee recommended Edward Albee's Who's Afraid of Virginia Woolf? *, but the Pulitzer board, who have sole discretion in awarding the prize, rejected the recommendation, due to the play's perceived vulgarity, and ingen pris utdelt was given instead. Klein, Alvin. "Albee's 'Tiny Alice,' The Whole Enchilada." The New York Times 24 May 1998: CT11.
  3. ^ 2011 Offentliggjøringen av Pulitzerprisvinnere hos New York Times
  4. ^ Musical! A Grand Tour, 1997, pages 230-231
  • Flinn, Denny Martin. Musical! A Grand Tour. Schirmer, 1 edition (April 17, 1997), pages 230-231. ISBN 002864610X

Eksterne lenker

  • Pulitzer Prize for Drama