Priskos

Priskos (venstre) med den romerske ambassadør ved Attilas hoff, holder sin ΙΣΤΟΡΙΑ (Historie, som maleren ukorrekt har stavet ΙΣΤΩΡΙΑ). (Et utsnitt av Mór Thans Attila's Gilde.)

Priskos (gresk Πρίσκος, latin Priscus), fra Panion i Trakia, var en gresk og østromersk diplomat, historiker, sofist og retoriker på 400-tallet e.Kr.[1][2][3][4] Priskos var forfatter av et historisk verk om Østromerriket hvor kun fragmenter av dette eksisterer den dag i dag. Hans beskrivelsen av huneren Attila og hans hoff samt beretningen om mottagelsen av den romerske ambassadør er et verdifullt stykke moderne historie. Priskos' verker var for sin tid usedvanlig upartiske og objektive.

Biografi

Priskos ble født i Panion i Trakia en gang mellom 410 og 420 e.Kr.[1][2] I 448/449 fulgte han Maximinus, lederen av det bysantinske sendebudet som representerte keiser Theodosius II (styrte 408–450), til hoffet til huneren Attila.[1][2][4] Mens han var der møtte han en gresk handelsmann, kledd på «skytisk» (eller hunisk) vis og som hadde blitt tatt til fange åtte år tidligere (ca. 441-442) da byen Viminacium (lokalisert ved Donau øst for dagens Beograd) ble herjet av hunerne:[5][6] Handelsmannen forklarte til Priskos at etter at Viminacium ble herjet ble han tatt og gjort til slave av Onegesius, en hunisk adelsmann, men gitt sin frihet og valgte da å bli værende hos hunerne.[6][7] Priskos kom til sist i en diskusjon med grekeren om livskvaliteten og rettferdigheten i henholdsvis Det bysantinske rike og de barbariske kongedømmer.[1]

Etter en tid i Roma reiste Priskos til Alexandria og til provinsen Thebais i Egypt.[1][2] Hans siste opptreden i øst, ca. 456, var tilknyttet staben til Euphemios som magister officiorum, kontorsjef, av keiser Markians (styrte 450–457).[1] Han døde en gang etter 472.[1]

Østromerrikets historie

Priskos var forfatter av et historieverk i åtte bind, skrevet på gresk kalt Bysants' historie (gresk: Βυζαντινή Ιστορία), skjønt det var neppe den opprinnelige tittelen.[1][2] Verket, som har gått tapt, bortsett fra fragmenter, dekket antagelig perioden fra Attila ble konge og fram til Zenon ble keiser i Østromerriket (styrte 474-475), eller fra 433 og fram til 474.[2] Priskos's verk hadde stor innflytelse i Det bysantinske riket.[1] Det ble benyttet i Excerpta de Legationibus til keiser Konstantin VII Porphyrogennetos (styrte 913–959), foruten også av forfattere som Euagrios Scholastikos, Cassiodorus, Jordanes, og forfatterne av det leksikalske verket Suda.[1] Priskos' skrivestil var likefram og hans verk er betraktet som en pålitelig redegjørelse av Attila, dennes hoff og mottagelsen av den romerske ambassadøren.[2]

Gjenværende tekster

De gjenværende tekstene til Priskos er i dag utgitt i tre samlinger:

  • Blockley, Roger C. (2009): The Fragmentary Classicising Historians of the Later Roman Empire. II. Cambridge, United Kingdom: Francis Cairns. ISBN 0-905205-51-0.
  • Dindorfius, Ludovicus (1870): Historici Graeci Minores (bind 1). Leipzig, Germany: B. G. Teubneri.
  • Gordon, Colin Douglas (1966): The Age of Attila: Fifth-century Byzantium and the Barbarians. Ann Arbor, Michigan: University of Michigan Press.

Referanser

  1. ^ a b c d e f g h i j Kazhdan (1991), «Priskos», s. 1721.
  2. ^ a b c d e f g Chisholm (1911), «Priscus—Prison», s. 361.
  3. ^ Toynbee & Myers (1948), s. 14: «The renegade Greek business man from Viminacium whom the Greek historian and Roman diplomatist Priscus encountered in Attila's ordu on the Alföld in A.D. 449 has already come to our notice.»
  4. ^ a b Christophilopoulou (1986), s. 209: «For information about Attila, his court and the organization of life generally in his realm we have the authentic and reliable evidence of contemporary Greek historian Priscus, who accompanied Maximinus, the head of the Byzantine embassy, in 448.»
  5. ^ Halsall (1996); Kelly (2004), s. 176; Toynbee & Myers (1948), s. 14.
  6. ^ a b Jones (1964), s. 866: «Priskos fra Panium møtte en av disse i Attilas leir. Han var, sa han, en greker som hadde bosatt seg i Viminacium ved Donau og hadde fått framgang i handel og giftet seg med en rik hustru. Han var rik nok til å bli tildelt en særlig pris for Onegesius, en av de huniske adelsmennene, da byen ble herjet.»
  7. ^ Halsall (1996).

Litteratur

  • Chisholm, Hugh (1911): The Encyclopædia Britannica: A Dictionary of Arts, Sciences, Literature and General Information, Volume 22. The Encyclopædia Britannica Co.
  • Christophilopoulou, Aikaterinē (1986): Byzantine History (bind 1). Amsterdam, The Netherlands: Adolf M. Hakkert. ISBN 90-256-0836-1.
  • Halsall, Paul (Mars 1996): «Medieval Sourcebook: Priscus at the Court of Attila». New York City, New York: Fordham University.
  • Jones, Arnold Hugh Martin (1964): The Later Roman Empire, 284-602 (bind 2). Norman, Oklahoma: University of Oklahoma Press. ISBN 0-8018-3354-X.
  • Kazhdan, Alexander Petrovich, red. (1991): The Oxford Dictionary of Byzantium. New York, New York and Oxford, United Kingdom: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-504652-6.
  • Kelly, Christopher (2004): Ruling the Later Roman Empire. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press. ISBN 0-674-01564-9.
  • Toynbee, Arnold Joseph; Myers (1948): A Study of History (bind 8). Oxford, United Kingdom: Oxford University Press.
Ytterligere lesning
  • Gordon, Colin Douglas (1964): «Fifth Century Chronology of in the Fragments of Priscus» i: New Review IV (2–3).
  • Thompson, E. A. (Juli-oktober 1945): «Priscus of Panium, Fragment I b» i: The Classical Quarterly (Cambridge, United Kingdom: Cambridge University Press) 39 (3/4): 92–94.

Eksterne lenker

  • «Priscus at the Court of Attila» overs. av J. B. Bury, Georgetown University
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · BIBSYS · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · NKC · ICCU