Paralytisk skalldyrforgiftning
Paralytisk skalldyrforgiftning (PSP) er en form for skjellforgiftning. Symptomer på PSP er en brennende/prikkende følelse rundt munnen, i tunga og i fingrene. Man kan kjenne seg svimmel og i noen tilfeller oppleve muskellammelse og problem med å puste. Skjell som spiser giftige/toksiske alger vil kunne forårsake PSP.[1] Blåskjellvarselet varsler blant annen forekomst av slike giftstoffer.
Årsak
Skjellarter som blåskjell tar til seg næring ved å filtrere vann for planktonalger. Noen av disse algene, for eksempel Alexandrium tamarense, inneholder toksinet Saxitoxin som blir konsentrert i skalldyret.
Symptom og følger
Skjelforgifting kan medføre diaré, kvalme, oppkast, magesmerter, svimmelhet, forvirring og nerveskader. I nokre tilfelle hender muskellaming og pustevanskar som kan vera livstruende.[1]
Symptomene kan komme allerede 30 minutter etter at man har spist giftige skjell/muslinger. Første indikator bruker å være oppkast, kramper og diaré. Stikkinger i halsen, tunga og på leppene kan også finne sted. Deretter følger gjerne koordineringsvansker for kroppen, svake muskler og pustevansker. Som regel trenger man ikke å behandle sykdommen, for symptomene vil forsvinne etter 1-4 dager, men svake muskler kan man vente seg i flere uker.
Ved høye doser saxitoxin vil det som regel føre til nedsatt blodtrykk, hjertekrampe og til slutt hjertestans.[2] Ved 1-10 % av tilfellene kan paralytisk skaldyrforgifting føre til dødsfall, og sjansen for dette er størst hos eldre mennesker og de med nedsatt immunforsvar.[3]
Historie
Man har lenge kjent til skalldyrforgifning, men fant først sammenhengen med alger på 1920-talet.[1]
Referanser
- ^ a b c «Skjellforgiftning». Smittevernboka. Folkehelseinsituttet. Arkivert fra originalen 22. mai 2012.
- ^ Andrinolo D.; Michea L.; Lagos N. (1999). «Toxic effects, pharmcokinetics and clearance of saxitoxin, a component of paralytic shellfish poison in cat». Toxicon. 37 (3): 447–464.
- ^ de Carvalho M.; Jacinto J.; Ramos N. (1998). «Paralytic shellfish poisoning: clinical and electrophysiological observations». Journal of Neurology. 245 (8): 551–554.
Helsemessige forbehold | ||
|---|---|---|
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |
