Parallellogramloven
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Color_parallelogram.svg/250px-Color_parallelogram.svg.png)
Parallellogramloven er i geometri en sammenheng mellom lengdene av sidene og diagonalene i et parallellogram. I et indreproduktrom der normen er avledet av indreproduktet gjelder også en generalisert form for parallellogramloven, som en normidentitet mellom lineærkombinasjoner av to vektorer.
Lar en hjørnene i et parallellogran være betegnet A, B, C og D, slik som vist på figuren til høyre, så kan lengden av sidene betegnes AB, BC, CD og DA. Lengden av de to diagonalene er AC og BD. I euklidsk geometri er lengden av motstående sider i et parallellogram like lange, slik at AB = CD and BC = DA. Parallellogramloven kan da uttrykkes som
Dersom parallellogrammet også er et rektangel, så er de to diagonalene like lange: AC = BD. Parallellogramloven reduserer seg da til Pythagoras’ læresetning:
Parallellogramloven i indreproduktrom
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d5/Parallelogram_law.svg/250px-Parallelogram_law.svg.png)
I et indreproduktrom der normen er avledet av indreproduktet er parallellogramloven en identitet mellom vektornormer:[1]
Identiteten vil være oppfylt for alle vektorer x og y. Sammenhengen mellom normen og indreproduktet er gitt ved
og bevis for at identiteten er oppfylt følger umiddelbart fra egenskaper til indreproduktet:
Parallellogramloven framkommer ved å summere de to uttrykkene:
Dersom x er ortogonal til y, da er og parallellogramloven reduserer seg igjen til Pythagoras' læresetning:
Referanser
- ^ Ronald Douglas Milne (1980). Applied functional analysis, an introductory treatment. London: Pitman Publishing Limited. s. 183. ISBN 0-273-08404-6.