Naturlig tall

Et naturlig tall er i matematikken enten et positivt heltall (1, 2, 3,...) eller ikkenegativt heltall (0, 1, 2,...).

Den første definisjonen brukes oftest i tallteorien mens den siste brukes innenfor predikatlogikk, mengdelære og datateknologi.

Notasjon

Mengden av naturlige tall noteres N {\displaystyle \mathbb {N} } eller N. For å unngå misforståelse om hvorvidt null er inkludert, brukes ofte følgende notasjon for å betegne henholdsvis mengden av ikkenegative tall og mengden av positive tall:

N 0 = { 0 , 1 , 2 , … } ; N ∗ = N 1 = { 1 , 2 , … } . {\displaystyle \mathbb {N} _{0}=\{0,1,2,\ldots \};\quad \mathbb {N} ^{*}=\mathbb {N} _{1}=\{1,2,\ldots \}.}

Litteratur

  • Adams, Robert (2003). Calculus : a complete course (english). Toronto, Ont. Addison-Wesley. ISBN 0-201-79131-5. 
  • Clapham, C.; Nicholson, J. (2009). The Concise Oxford Dictionary of Mathematics. Oxford Quick Reference. OUP Oxford. ISBN 978-0-19-157976-9. Besøkt 30. august 2016. 
  • Lindstrøm, T. (2006). Kalkulus (norsk). Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-00977-3. Besøkt 30. august 2016. 
  • Lindström, S.B. (2013). Matematisk ordbok för högskolan: engelsk-svensk, svensk-engelsk: (svensk). Stefan B. Lindström. ISBN 978-91-981287-0-3. Besøkt 30. august 2016. 
  • v
  • d
  • r
Tallmengder innen matematikken
Naturlige tall N {\displaystyle \mathbb {N} } | Heltall Z {\displaystyle \mathbb {Z} } | Positive tall Z + {\displaystyle \mathbb {Z} ^{+}} | Negative tall Z − {\displaystyle \mathbb {Z} ^{-}} | Rasjonale tall Q {\displaystyle \mathbb {Q} } | Irrasjonale tall | Reelle tall R {\displaystyle \mathbb {R} } | Imaginære tall | Komplekse tall C {\displaystyle \mathbb {C} } | Kvaternioner H {\displaystyle \mathbb {H} } | Oktonioner
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · MathWorld · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · NKC