Livstidssenator
En livstidssenator er en senator valgt eller utpekt på livstid. Ordningen har vært praktisert i flere land.
Italia
I Italia utnevnes en senatore a vita av presidenten «for fremragende patriotiske fortjenester innen det sosiale, vitenskapelige, kunstneriske eller litterære område». Tidligere presidenter er livstidssenatorer ex officio.
Den italienske forfatningen begrenser antallet livstidssenatorer, bortsett fra tidligere presidenter, til fem. De har samme rettigheter som valgte senatorer, inkludert retten til å stemme i senatet og til å bli valgt til president for senatet. Deres embedsperiode tar ikke slutt ved oppløsningen av senatet, og de kan sitte i et hvilket som helst valgt senat i hele sin livstid.
Alle italienske presidenter har foretatt minst én utnevnelse av en livstidssenator, bortsett fra Oscar Luigi Scalfaro. Luigi Einaudi utnevnte åtte senatorer.
Liste over Italias livstidssenatorer
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.
Livstidssenatorer:
- Elena Cattaneo - 61 år og 224 dager, utnevnt.
- Carlo Azeglio Ciampi - 103 år og 176 dager, tidligere president.
- Mario Monti - 81 år og 75 dager, utnevnt.
- Renzo Piano - 86 år og 262 dager, utnevnt.
- Carlo Rubbia - 90 år og 63 dager, utnevnt.
- Liliana Segre, utnevnt i 2018[1]
Tidligere livstidssenatorer:
|
|
|
Canada
Medlemmer av det kanadiske senatet ble frem til 1965 utnevnt på livstid. Senere utnevnte senatorer har måttet gå av ved fylte 75 år.
Sør-Amerika
En rekke søramerikanske land har gitt tidligere presidenter rett til sete i senatet på livstid (senador vitalicio). Fordi ordningen ble ansett som udemokratisk har den blitt avskaffet i de fleste land. Paraguay har fremdeles en slik ordning, men livstidssenatorene har ikke stemmerett. I Venezuela fantes ordningen fra 1961 til 1999, i Peru fra 1979 til 1993 og i Chile fra 1980 til 2005. Augusto Pinochet var livstidssenator i Chile frem til 2000, men ble fradømt setet.
Frankrike
Under den tredje franske republikk bestod det franske senatet av 300 medlemmer, og av disse var 75 uavsettelige (sénateur inamovible). Ordningen ble introdusert i 1875 og avskaffet for nye senatorer i 1884, selv om allerede utnevnte beholdt sine plasser. Den siste franske livstidssenatoren, Emile Deshayes de Marcère, døde i 1918. Tilsammen var det 116 livstidssenatorer.[5]
Noter
- ^ «This Holocaust survivor receives 200 threats a day. Now she needs police protection». CNN. 7. november 2019. Besøkt 9. november 2019.
- ^ Leone var livstidssenator fra 1967 til 1971 etter utnevnelse og fra 1978 til sin død (2001) ex officio, som tidligere president.
- ^ Napolitano var livstidssenator før han ble president
- ^ Toscanini ble utnevnt 5. desember 1949, men takket nei neste dag.
- ^ Les sénateurs inamovibles Arkivert 18. juni 2006 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
- Senato.it: Senatori a vita
