Kokain

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-05}} etter påstanden. 2013-12

Kokain

Systematisk (IUPAC)-navn
methyl (1R,2R,3S,5S)-3- (benzoyloxy)-8-methyl-8-azabicyclo[3.2.1] octane-2-carboxylate
Identifikatorer
CAS-nummer		50-36-2
ATC-nummer
PubChem		446220
DrugBank		00907
ChemSpider		10194104
Kjemiske data
Formel		C₁₇H₂₁NO₄
Molmasse		303,147 g/mol
SMILES		CN1C2CCC1C(C(C2)OC(=O)C3=CC=CC=C3)C(=O)OC
Terapeutiske data
Lovlig status		Narkotikalisten (NO)
Klassifisering		Sentralstimulerende

Kokain (bensoylmetylekgonin) er et sentralstimulerende middel som primært blir brukt som et rusmiddel, men også som medisin blant urfolk i Sør-Amerika. Kokain utvinnes av blader fra buskplanten Erythroxylon coca, som vokser i Sør-Amerika, spesielt i Colombia, Bolivia og Peru. Colombia står for produksjonen av mer enn 75 % av all kokain. Norske slanguttrykk som brukes om substansen er cola, coke, snø, brus og pudder.^[1]

Kokabuskens oppkvikkende og sultdempende effekter hadde vært kjent i århundrer før den tyske kjemikeren Albert Niemann klarte å isolere den aktive substansen i 1859. I ren form er effekten av kokain betydelig sterkere enn i kokabladene. Medisinsk ble den brukt til lokalbedøvelse helt til det ble utviklet syntetisk grunnstrukturen av kokain på 1940-tallet, som er basis for lokalbedøvelsesmiddelet Xylocain som ikke gir rus.^[2] Selv i dag kan kokain brukes som lokalbedøvelse i spesielle tilfeller. Kokain ble også anvendt mot depresjoner, samt som tilsetningsstoff i drikker. Mest kjent er Coca-Cola, hvor kokain var ingrediens frem til 1907.

Kokain kan brukes på flere ulike måter for å fremme energi og en følelse av velvære, samtidig som behovet for mat og søvn avtar. Den kan injiseres med sprøyte, sniffes gjennom nesen, røykes eller spises/drikkes. Det gir hurtig innsettende og kraftig rus.^[3] Kroppen reagerer med høyere blodtrykk. Hvor mye avhenger av dose og administrering. Ved sniffing reagerer kroppen med å utvide blodårene, noe som normalt senker blodtrykket, men på grunn av økning i puls øker blodtrykket i stedet. Ved sprøytebruk blir blodårenes diameter redusert. Det gjør at to mekanismer øker blodtrykket i stedet for én, og faren for hjerteinfarkt og hjerneslag øker. Kokain regnes nå som involvert i 3 % av alle plutselige dødsfall i Sørvest-Spania. Blodkarene trekker seg sammen, og øker risikoen for blodpropp i hjertet eller hjernen.^[4]

Kokainrusen er intens, men kortvarig, vanligvis 15–60 minutter. Stoffet er sterkt vanedannende.

Selv i små doser gis brukeren en følelse av å være svært ovenpå, men kan også føre til bisarr og voldelig adferd. Brukeren kan bli rastløs, opphisset og ekstremt engstelig med panikkfølelse.

Kroniske brukere av kokain kan utvikle irritabilitet, søvnløshet og mistenksomhet, noen ganger også hallusinasjoner og forfølgelsesforestillinger. Kokainmisbrukere i 30- og 40-årsalderen får ofte problemer som normalt ses hos gamle folk, som svekket hukommelse, hjerte-kar-sykdom og forhøyet risiko for infeksjoner.^[5]

I begynnelsen øker ofte den seksuelle interessen, men vedvarende bruk vil snart føre til redusert seksualdrift. Menn som inntar kokain regelmessig, vil kunne utvikle impotens i løpet av forholdsvis kort tid.

Karakteristiske tegn ved regelmessig kokainsniffing er «tykk hals», rennende nese og eksem rundt neseborene. På grunn av at kokain er lokalirriterende og dessuten lokalbedøvende, kan det oppstå hull i veggen mellom neseborene.

Kokain stimulerer sentralnervesystemet, og er et av de sterkest avhengighetsskappende stoffene vi kjenner. Avhengighet kan utvikles raskt, men brukeren selv bagatelliserer eller undervurderer nesten alltid risikoen. Det utvikles i liten grad toleranse, slik at økning av dose ikke er nødvendig for å gi samme virkning. For å dempe de negative virkningene av kokainet, er det vanlig å avreagere med alkohol eller beroligende medikamenter. Det er derfor stor fare for å starte et blandingsmisbruk som igjen kan føre til avhengighet også av andre rusmidler.

Kokain finnes i to former, som kokainklorid og som crack-kokain (rene kokainkrystaller). Kokainklorid er som oftest sterkt utspedd, og pulveret er ofte klumpete.

Undersøkelser blant unge mellom 15 og 20 år i Norge viser at omtrent 2 prosent har prøvd kokain. I Oslo er tallet 4 prosent (2008). I 2011 ble det forsøkt å utvikle en vaksine mot kokainavhengighet.^[6]

Referanser

Se også

• Psykoaktivt stoff

Eksterne lenker

• (en) Cocaine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Kokain hos Rusopplysningen
• (no) Kokain Arkivert 14. juli 2022 hos Wayback Machine. hos Oslo universitetssykehus