Julius von Haynau
| Julius von Haynau | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. okt. 1786[1][2][3][4] Kassel | ||
| Død | 14. mars 1853[1][2][3][4] (66 år) Wien[4] Hjertesvikt | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, offiser | ||
| Ektefelle | Theresia Weber von Treuenfels (1808–ukjent)[5] | ||
| Far | Wilhelm I av Hessen-Kassel | ||
| Mor | Rosa Dorothea Ritter[6] | ||
| Søsken | Carl von Haynau Marie Friederike av Hessen-Kassel | ||
| Barn | Clotilde Baronin von Haynau[6] | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
| Gravlagt | Friedhof St. Leonhard[7] | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer Kommandør av den militære Maria Teresia-ordenen 3. klasse av Sankta Annas orden Den hvite ørns orden Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen 4. klasse av Sankt Georgsordenen Storkors av den militære Maria Teresia-ordenen[4] Jernkroneordenen Sankt Stefans orden Den militære Maria Teresia-ordenen | ||
| Våpenart | Kaiserlich-Königliche Armee | ||
| Militær grad | Felttøymester, feltmarskalk | ||
| Deltok i | Napoleonskrigene | ||
| Signatur | |||
 | |||
Julius von Haynau på Commons | |||
Julius Jacob Heinrich Friedrich Ludwig von Haynau (1786–1853) var en østerriksk feltmarskalkløytnant og friherre, oppvokst i Hanau i Hessen-Kassel.
Han ble født utenfor ekteskap som sønn av Rosa Dorothea Ritter, som var kurfyrste Wilhelm I av Hessen-Kassels elskerinne.[8][9][10] Faren fikk etter hvert sin elskerinne og hennes barn adlet av keiser Josef II av Det tysk-romerske rike, og han medvirket til at sønnen kom inn i militæret.[8][11]
Haynau er mest kjent for, som kommandant i den keiserlige østerrikske armé, å ha undertrykket nasjonale opprør i Italia og Ungarn i revolusjonsåret 1848 og fremover. Haynaus bragder på slagmarken har blitt overskygget av hans brutalitet. Han var den som i 1849, etter å ha gjenvunnet kontrollen over Ungarn og innsatt et militærstyre, beordret henrettelsen av Ungarns statsminister Lajos Batthyány i Budapest og 13 ungarske opprørsgeneraler i Arad. Under det terrorregimet som fulgte, ble hundrevis av ungarere dømt til døden.[8][9][10][12]
Han fikk økenavn som «bøddelen fra Arad» og «hyenen fra Brescia».[8][9][10][12]
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Julius, baron von Haynau, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Julius-Jacob-Freiherr-von-Haynau, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 24656, oppført som Julius Freiherr von Haynau[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Haynau, Julius Jacob Freiherr von (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p6559.htm#i65587, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 21. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d von Wurzbach, Constantin (1862). «Haynau, Julius Jacob Freiherr von». Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich (tysk). 8. Wien. s. 154.
- ^ a b c Obermayer-Marnach, Eva, Santifaller, Leo m.fl. (red.) (1959). «Haynau, Julius Jacob Frh. von». Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (tysk). 2, nytt opplag utgitt i 1993. Wien: Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften. s. 228–229. ISBN 3-7001-1328-5. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
- ^ a b c von Preradovich, Nikolaus (1969). «Haynau, Julius Freiherr von». Neue Deutsche Biographie (tysk). 8. Berlin: Duncker & Humblot. s. 155–156. ISBN 3-428-00189-3.
- ^ von Schönhals, Carl von (1853). Biografie des k. k. Feldzeugmeisters Julius Freiherrn von Haynau (tysk). Hessen.
- ^ a b Sulyok, Vince (1994). Ungarns historie og kultur. Oslo: I kommisjon hos Solum forlag. s. 427. ISBN 82-560-0910-1.
