Invers funksjon

En funksjon f {\displaystyle f} og dens inverse f 1 {\displaystyle f^{-1}} . Dersom f ( x ) = y {\displaystyle f(x)=y} , så er f 1 ( y ) = x {\displaystyle f^{-1}(y)=x} – for eksempel er f ( 3 ) = a {\displaystyle f(3)=a} f 1 ( a ) = 3 {\displaystyle f^{-1}(a)=3} .

En invers funksjon eller en omvendt funksjon er en funksjon som «opphever virkningen av» en annen funksjon. Mer presist uttrykt er to funksjoner f og g inverse hvis og bare hvis

y = f ( x ) {\displaystyle y=f(x)} og x = g ( y ) {\displaystyle x=g(y)}

for alle x, y i domenet til henholdsvis x og y. Vi uttrykker det inverse forholdet med:

g = f 1 {\displaystyle g=f^{-1}}

Uttrykket må ikke forveksles med 1 / f {\displaystyle 1/f}

En funksjon har en invers hvis og bare hvis den er bijektiv. Hvis den finnes, er den unik. En funksjon som har en invers, sies å være inverterbar. Begrepet «invers» ble først brukt på 1900-tallet i en tekst av James Pierpont.[1]

Egenskaper

Definisjonsområder

Dersom f {\displaystyle f} er en inverterbar funksjon med domene X {\displaystyle X} og kodomene Y {\displaystyle Y} , vil den inverse funksjonen av f ha domene Y {\displaystyle Y} og kodomene X {\displaystyle X} :

f : X Y {\displaystyle f:X\to Y} og f 1 : Y X {\displaystyle f^{-1}:Y\to X}

De sammensatte funksjonene f 1 f {\displaystyle f^{1}\circ f} og f f 1 {\displaystyle f\circ f^{-1}} er like identitetsfunksjonen definert over domenet X og Y respektivt:

f 1 f = id X {\displaystyle f^{-1}\circ f=\operatorname {id} _{X}} og f f 1 = id Y . {\displaystyle f\circ f^{-1}=\operatorname {id} _{Y}.}

Eksistens

En funksjon f : X Y {\displaystyle f:X\to Y} har en invers hvis og bare hvis den er bijektiv. Dette følger av at dersom den har en invers, vil den være surjektiv og injektiv:

  • Dersom f {\displaystyle f} har en invers f 1 {\displaystyle f^{-1}} , så vil for enhver y Y f 1 ( y ) = x {\displaystyle y\in Yf^{-1}(y)=x} , slik at f ( x ) = y {\displaystyle f(x)=y} , altså er f surjektiv
  • Dersom f ( x ) = f ( y ) {\displaystyle f(x)=f(y)} og f har en invers f 1 {\displaystyle f^{-1}} , så er f 1 f ( x ) = f 1 f ( y ) {\displaystyle f^{-1}\circ f(x)=f^{-1}\circ f(y)} , altså er x = y {\displaystyle x=y} og f er injektiv

Motsatt vil en bijektiv funksjon alltid ha en invers:

  • Dersom f {\displaystyle f} er bijektiv, og y Y {\displaystyle y\in Y} , vil det finnes én og bare én x X {\displaystyle x\in X} slik at f ( x ) = y {\displaystyle f(x)=y} . Altså kan man definere en funksjon f 1 {\displaystyle f^{-1}} slik at f 1 ( y ) = x {\displaystyle f^{-1}(y)=x} for enhver y Y {\displaystyle y\in Y} , som vil være en invers av f.[2]

Se også

  • Omvendt funksjonsteorem

Referanser

  1. ^ «Earliest Known Uses of Some of the Words of Mathematics (I)». 27. august 2018. Besøkt 26. januar 2018. 
  2. ^ Patrick Keef, David Guichard. «4.6 Bijections and Inverse Functions». Besøkt 26. januar 2018. 

Eksterne lenker

  • (en) Eric W. Weisstein, Inverse Function i MathWorld.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · MathWorld · GND