Iakkhos

Iakkhos (gresk: Ἴακχος) var opprinnelig i gresk mytologi og gresk religion i antikken en halvgud eller daimon og en ledsager av gudinnen Demeter og særlig tilknyttet de eleusinske mysterier hvor han ble framstilt som en sønn av Zevs og Demeter.^[1] Han var fakkelbæreren i prosesjonen i Eleusis, tidvis sett på som den som varslet om gudinnens «hellige barn», født i underverden, men tidvis også betraktet som barnet selv. Iakkhos ble kalt for «den lysbringende stjerne av vår nattlige rituale».^[2]

I kunsten ble han opprinnelig avbildet som en ung mann som holdt tvillingfaklene hevet, vanligvis i selskap med Demeter, Kore og andre eleusinske guder. Med tiden ble han etter hvert, som de eleusinske mysterier, knyttet til Dionysos, og ble således et aspekt av guden, som Dionysos Iakkhos.

Dionysos

Iakkhos' identifikasjon med Dionysos er påvist i en rekke kilder. I et paean (lyrisk dikt eller sang) rettet til Dionosys som ble avdekket i Delfi er guden beskrevet som at han bar navnet Iakkhos i Eleusis, hvor han «brakte frelse».^[3] Dramatikeren Sofokles, i paean i stykket Antigone, navngir guden i mysteriene ved Eleusis som både Bakkhos (Dionysos) og Iakkhos.^[4] Den greskspråklige poeten Nonnos i Egypt på slutten av 300-tallet og begynnelsen av 400-tallet e.Kr. beskrev de athenske feiringene som gitt til den første Dionysos Zagreus, sønn av Persefone, den andre Dionysos Bromios, sønn av Semele, og den tredje Dionysos Iakkhos:

«De [athenerne] æret ham som en gud nest etter sønnen til Persefoneia, og etter Semeles sønn; de grunnla ofringer for Dionysos senfødte og Dionysos førstefødte, og for tredje sang de en ny hymne for Iakkhos. I disse tre feiringene holdt Athen en stor feiring; i dansen gjort senere, banket athenerne rytmen i æren for Zagreus og Bromios og Iakkhos til sammen.»^[5]

Ordet Iakkhos betegnet også det rituelle utropet «Iakkhos, O Iakkhos!» som fulgte festivalen. I Evripides' Bakkantinnene, i henhold til en engelsk oversettelse av Philip Vellacott, ble de bakkantinnene som ble kalt til dansen, skrek ut sammen til sønnen til Zevs: «Iakkhos! Bromios!». Bromios var et annet tilnavn til Dionysos.

Navnet Iakkhos ble også gitt til en av dagene i løpet av mysteriene; den 20. boedromion og på denne dagen ble Iakkhos tatt fra sin helligdom i Athen og ført i egen prosesjon til Eleusis.

Den mest berømte benevnelsen av Iakkhos er i stykket Froskene av Aristofanes hvor de mystae (mystikerne) påkalte ham i en tøylesløs dans ute i engen, gjort av gratiene som «kastet faklene» og er sammenlignet, som nevnt overfor, til en stjerne som bringer lys til mørkets ritualer.^[6]

I Dion Fortunes roman The Winged Bull (1935), påkaller hovedfiguren Iakkhos da han er usikker på hvilken gud han ønsker å påkalle. Guden er også nevnt i romanen Lady Chatterleys elsker (1928) av D.H. Lawrence. Figuren Connie brenner etter den pasjon som ble følt av Iakkhos og mænadene.

Referanser

Litteratur

• Aristofanes: Frogs, Matthew Dillon (overs.), Tufts University, 1908.
• Grimal, Pierre (1996): The Dictionary of Classical Mythology, Wiley-Blackwell, ISBN 9780631201021.
• Harrison, Jane Ellen (1991): Prolegomena to the Study of Greek Religion. Princeton, New Jersey: Princeton University Press.
• Price, Simon & Kearns, Emily (2003): The Oxford Dictionary of Classical Myth and Religion. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-280289-5
• Smith, William (1867): Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, bind 2, Boston: Little, Brown and co.

Eksterne lenker

• «Iakkhos», Theoi Project