Hvalfangerselskabet Hektor

Hvalfangerselskabet Hektor A/S var et norsk selskap som drev hvalfangst i Sydishavet. Det ble stiftet i Tønsberg 25. oktober 1910 av konsul Finn Bugge fra Tønsberg, som også var selskapets første disponent.

Selskapet hadde lisens for fangst ved Sør-Shetlandsøyene, der Whalers Bay på Deceptionøya siden 1906 hadde vært havn for flytende hvalkokerier. Den første sesongen ble fangsten drevet med det mellomstore kokeriet «Ronald» og tre innleide hvalbåter.

I oktober 1911 fikk selskapet konsesjon for å etablere en landstasjon i Whalers Bay for å kunne utnytte hvalskrottene som frem til da bare hadde blitt liggende igjen i sjøen etter flensing langs skutesiden. Konsesjonen omfattet enerett til å drive landstasjon på øya, samt rett til ett flytende kokeri og to hvalbåter. Hektor Hvalfangststasjon ble satt opp sesongen 1912/13 med bygninger som ble tatt med fra Norge, og et fraktefartøy ble innkjøpt og konvertert til flytende kokeri ved navn «Hektoria».

Etter at Bugge kjøpte selskapet A/S Hvalen i 1914 kunne han drive med to flytende kokerier og fem hvalbåter, i tillegg til landstasjonen. I sesongen 1913–14 var det kun A/S Ørnen som hadde større produksjon av hvalolje i Antarktis og Sør-Georgia enn Bugges to selskap.

Under første verdenskrig mistet N. Bugge begge sine to kokerier, «Benguela» og «Hektoria», så i 1920 ble det nybygde kokeriet «Ronald» (II) sendt nedover med fem hvalbåter og 216 mann som skulle jobbe ombord og på landstasjonen. «Ronald» var verdens første spesialbygde hvalkokeri.^[1]

I 1921 besto Hektors flåte av «Ronald» samt seks fangstskuter – «Almirante Goni», «Bransfield», «Edle», «Port Stanley», «Ross» og «T. H. Dahl».^[2]

I 1928 kjøpte Nils Bugge den tidligere passasjerbåten «Medic» som ble bygget om til flytende kokeri og fikk navnet «Hektoria» (II).^[3] Den ble så i 1932 flagget ut til selskapet Hektoria Ltd. i London som Nils Bugge og Harald Krogh Hansen hadde etablert i 1928. Hektoria Ltd. endret etter krigen navn til Hector Whaling Company Ltd., senere til United Whalers.^[4]

Landstasjonen ble lagt ned i 1931 som en følge av lave priser på hvalolje, samt tekniske nyvinninger som evaporatoranlegg og opphalingsslippen som muliggjorde den pelagiske hvalfangst.

Se også

• Erling Dekke Næss

Referanser

Litteratur

• Gustav Rossnes (1997). «Hvalfangstbase og kulturminne. Hektor Hvalfangststasjon – den sørligste av de norske landstasjonene i Antarktis». Norsk sjøfartsmuseum. Årsberetning 1996: 133–154. ISSN 0801-423X.  Hovedkilde for artikkelen

Eksterne lenker

• Vestfoldarkivet:
  • Brev fra Deception Island
  • 1000 pingvinegg til Hektor AS