Handlingsregelen

Handlingsregelen kan sees som et forsøk på å «binde seg til masten» for å unngå fristelsen ved for stort forbruk, her vist ved Odyssevs som bundet til masten lytter til sirenenes sang, i en over to tusen år gammel romersk mosaikk
Ønsket forbruksvekst med handlingsregelen

Handlingsregelen er en uttaksregel for Statens pensjonsfond utland (SPU eller «Oljefondet») som ble innført av Jens Stoltenbergs første regjering i 2001. Uttaksregelen går ut på at statsbudsjettet kan ha et underskudd i størrelsesorden tre prosent av kapitalen i SPU ved inngangen til budsjettåret når inntektene fra oljevirksomheten blir holdt utenfor. Tre prosent er forventet realavkastning på SPU. Handlingsregelen var på 4 prosent frem til februar 2017, da den ble redusert til 3 prosent.[1]

Bakgrunn

Et bredt flertall i Stortinget er enig om handlingsregelen som fast uttaksregel fra SPU i årene fremover. Dette har vært begrunnet med at bruken av oljeinntektene må skje på en disiplinert måte som bevarer institusjonene og de kulturelle særtrekk, og derigjennom bidra til at oljeinntektene vil forbli et varig økonomisk aktivum.

To argumenter for handlingsregelen er:[2]

  • «Spare-» eller «fordelingsargumentet»: Dersom staten ikke bruker mer enn forventet langsiktig realavkastning av den finansielle formuen – fire prosent er ett mulig utfall – vil man kunne benytte omtrent like mye av formuen hvert eneste år i uoverskuelig fremtid. Dersom befolkningen ikke vokser, vil det være et nært konstant bidrag i tillegg til verdiskapingen forøvrig for nålevende og kommende generasjoner av nordmenn.
  • «Produktivitetsvekstargumentet»: Veksten i samlet verdiskaping blir bestemt av arbeidsmarkedsdeltakelse og forbedringer i samfunnets evne til å produsere varer og tjenester som andre setter pris på – mao. teknologi- og produktivitetsforbedringer vidt definert. Det er sjeldent populært å gjennomføre reformer som for eksempel bidrar til høyere arbeidsmarkedsdeltakelse, som sikrer effektiv bruk av offentlige ressurser, eller som gir folk insentiver til å jobbe hardere for å utvikle nye og bedre varer og tjenester. En grunn til dette er at kostnadene ved slike reformer ofte blir følt umiddelbart av særinteresser, mens gevinstene er langsiktige, kommer gradvis og blir delt av fellesskapet. Handlingsregelen er en uttaksregel som bidrar med faste budsjettrammer som gjør politikerne bedre i stand til å fatte beslutninger og prioriteringer som kan virke umiddelbart ubekvemme, men som bidrar til langsiktig vekst og er til fellesskapets beste.

Handlingsregelen er et institusjonelt svar på faren for såkalt Hollandsk syke og «ressursenes forbannelse». «Produktivitetsvekstargumentet» går til kjernen av disse utfordringene.

Politisk tilslutning

Med ett unntak har samtlige partier som er representert på Stortinget uttalt at de ønsker å følge handlingsregelen: Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Venstre.[3][4][5][6][7] Fremskrittspartiet er det eneste partiet som eksplisitt ikke ønsket å følge handlingsregelen slik den var før 2017. Selv om Siv Jensen som finansminister stod bak innstrammingen i 2017, beholdt FrP sitt programpunkt om at «vi mener at handlingsregelen må endres».[8][9][10]

Flertallet i Stortingets finanskomité i 2001 var enig om at økt innfasing av petroleumsinntekter måtte bidra til å heve vekstevnen i økonomien. Dette skulle skje gjennom å prioritere oljepengebruken til utdanning, forskning, infrastruktur og vekstfremmende skatte- og avgiftskutt.

Den internasjonale finanskrisen året etter førte til at den offentlige pengestrømmen ble økt med samtykke fra alle partier, slik at en igjen brøt handlingsregelen, denne gang med store overskridelser. Svært mange andre land gjorde det samme, men da med underskudd i nasjonaløkonomien som resultat.

Flere økonomer, blant andre sentralbanksjef Øystein Olsen og direktør i Statistisk sentralbyrå, Hans Henrik Scheel, tok til orde for å redusere handlingsregelen fra 4 til 3 %.[11][12] Unge Venstre, Venstre og KrF gikk før 2017 inn for en varig reduksjon i handlingsregelen til 3 %.[13][14]

Referanser

  1. ^ Finansdepartementet (16. februar 2017). «Økt aksjeandel i pensjonsfondet og justert anslag for fondsavkastningen». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 25. april 2022. 
  2. ^ Henriksen (2012)
  3. ^ «Handlingsregelen». Arbeiderpartiet. Besøkt 25. april 2022. 
  4. ^ http://mitt.edit.hoyre.no//~/media/hoyre/filer-som-la-pa-hoyre-root/hoyre_20130606.pdf[død lenke]
  5. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. mars 2017. Besøkt 28. februar 2017. 
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. mars 2017. Besøkt 28. februar 2017. 
  7. ^ «Alle partiene vil redusere bruken av oljepenger». Arkivert fra originalen 1. mars 2017. Besøkt 28. februar 2017. 
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. februar 2017. Besøkt 28. februar 2017. 
  9. ^ «Frp foreslår fortsatt å fjerne handlingsregelen». www.vg.no. Besøkt 25. april 2022. 
  10. ^ «Frp foreslår fortsatt å fjerne handlingsregelen». www.vg.no. Besøkt 25. april 2022. 
  11. ^ Sentralbanksjef Øystein Olsens årstale 2012
  12. ^ Sættem, Johan B. (17. februar 2011). «- Bør revurdere handlingsregelen». NRK. Besøkt 25. april 2022. 
  13. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. mars 2011. Besøkt 6. mars 2011. ,Rettferdighet mellom generasjoner – senk handlingsregelen
  14. ^ KrF og Venstre vil endre handlingsregelen Aftenposten, 25. august 2016

Litteratur

Artikler i fagtidsskrift og riksaviser (sortert kronologisk)

  • Asbjørn Rødseth: «Bruken av oljeformuen og offentlig sparing», Økonomisk forum nr. 1/2001.
  • Steinar Holden: «Oljepenger og 'ubetalte regninger'», Økonomisk forum nr. 8/2001.
  • Thøgersen, Øystein (2002-02-09), «Forvaltning av petroleumsformuen», Finansavisen, ISSN 1502-5683, arkivert fra originalen on 2013-10-15, https://web.archive.org/web/20131015205010/http://www.nhh.no/Files/Filer/institutter/sam/Samfunnsok%20Debatt/2002/03.pdf  Arkivert 15. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  • Rune Jansen Hagen: «Begrensing av handlefrihet for å sikre langsiktig konsistens i den økonomiske politikken: Teori og internasjonale erfaringer fra det finanspolitiske området» NOU 2003:9 Forslag til endringer i skattesystemet
  • Øystein Olsen: «Handlingsregelen og Kydland», Dagens Næringsliv 5. november 2004.
  • Thøgersen, Øystein (2004), «Finanspolitisk regelstyring: Mindre fleksibilitet – bedre resultater?», Magma (2): 54-64, ISSN 1502-5683, arkivert fra originalen on 2013-10-15, https://web.archive.org/web/20131015181533/http://www.nhh.no/Files/Filer/institutter/sam/Samfunnsok%20Debatt/2004/05.pdf  Arkivert 15. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  • Steinar Holden: «Handlingsregelen – tvangstrøye eller rettesnor?», Aftenposten 12. september 2005.
  • Kristin Halvorsen: «Oljepenger til felles velferd» Dagsavisen 29. mars 2006.
  • Thøgersen, Øystein (2006-05-06), «Budsjettpolitikk og store petroleumsinntekter», Finansavisen, arkivert fra originalen on 2013-10-15, https://web.archive.org/web/20131015184955/http://www.nhh.no/Files/Filer/institutter/sam/Samfunnsok%20Debatt/2006/06.pdf  Arkivert 15. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  • Kjetil Storesletten: «Kan planen svikte?», Aftenposten 2. juni 2006.
  • – «Øremerking stanser plyndring», Aftenposten 16. juni 2006.
  • Espen Henriksen: «Bellman og Halvorsen», Økonomisk forum, nr. 8/2006.
  • – «Økonomisk alkymi», Dagens Næringsliv, 25. januar 2007.
  • – «FrPs sirenesang», Dagens Næringsliv 7. februar 2007.
  • Øystein Dørum: «Sirenenes sang når Høyre», Dagens Næringsliv 19. mars 2007.
  • Thore Johnsen og Erling Steigum «Oljefondet og risiko», Dagens Næringsliv 2. mai 2007.
  • Steinar Holden «Handlingsregelen er ikke stram nok», Finansavisen 23. juni 2007.
  • Kjetil Storesletten «Er alle økonomer festbremser?», Aftenposten 5. oktober 2007.
  • Espen Henriksen «Veier til sunn fornuft», Dagens Næringsliv 25. juli 2008.
  • – «'Kleppepakke' med ufornuft», Dagens Næringsliv 8. august 2008.
  • Kjetil Storesletten «Bør handlingsregelen dø?», Aftenposten 11. september 2009.
  • Steinar Holden «Er handlingsregelen død?», Aftenposten 21. oktober 2009.
  • Hilde C. Bjørnland «Ansvarlig finanspolitikk», Dagens Næringsliv 6. november 2009.
  • Steinar Holden «Tilbake på handlingsregelen?», Finansavisen 9. oktober 2010.
  • Bård Bjerkholt «Hull i veien», Dagens Næringsliv 122(77):2, 1. april 2011.
  • Steinar Strøm «Følg handlingsregelen!» Dagens Næringsliv 6. april 2011
  • Hilde C. Bjørnland «Enkel fremtidstro», Dagens Næringsliv 123(16):37, 19. januar 2012.
  • Olsen, Øystein (2012), Økonomiske perspektiver. Tale til Norges Banks representantskap og inviterte gjester, arkivert fra originalen on 2013-06-27, https://web.archive.org/web/20130627224310/http://www.norges-bank.no/no/om/publisert/foredrag-og-taler/2012/arstale/  Arkivert 27. juni 2013 hos Wayback Machine.
  • Henriksen, Espen (2012), «Faglig og demokratisk forankret ankerfeste», Samfunnsøkonomen 126 (8): 12-17, http://www.scribd.com/doc/144598488/Faglig-og-demokratisk-forankret-ankerfeste#page=1 

Bøker

  • Maria Reinertsen Ligningen for lykke Tallene, tankene og tilfeldighetene bak den rådende økonomiske fornuft 2010 ISBN 9788202306618

Eksterne lenker

  • Finansdepartementets beskrivelse av regelen
  • Nettsiden til NBIM – organisasjonen som forvalter fondet
  • Handlingsregelen - Jon Aagaards forum som tar for seg etiske sider ved fondet og dets forvaltning
  • v
  • d
  • r
Norges riksvåpen
«Gul bok»
Autoritetsdata