Giftsumak

Giftsumak
Nomenklatur
Toxicodendron radicans
(L.) Kuntze
Synonymi
Rhus radicans
Populærnavn
giftsumak[1]
Klassifikasjon
RikePlanter
RekkeDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenLønneordenen
FamilieSumakfamilien
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

NK — Ingen kjent risiko 2023

Økologi
Habitat: skogbunn og i trær
Utbredelse: Nord-Amerika, Øst-Asia

Giftsumak (Toxicodendron radicans) er en plante i familien Anacardiaceae.

Planten er en løvfellende, forvedet klatreplante som dekker skogbunnen og kryper opp langs trestammer i løvskoger. Den klatrer ved hjelp av festerøtter. Bladene er trekoblete. Blomsterstanden er et 5 cm langt aks. Frukten er en avlang steinfrukt som er gråhvit når den er moden.

Til tross for det engelske navnet «poison ivy», er planten ikke nært beslektet med eføy (Hedera helix). Planten produserer urushiol, en hudirritant som hos de fleste mennesker forårsaker et kraftig og sterkt kløende utslett, også kjent som urushiol-indusert kontaktdermatitt (kontakteksem). Urushiol er ikke regnet som en gift, men et allergen, da det får kroppens immunforsvar til å svare med en allergisk reaksjon. Selv en lett berøring av hud mot denne planten kan gi alvorlige, brannsårliknende utslett.

Giftsumak er viktig for dyrelivet. Mange fugler og småpattedyr bruker plantene som skjulested eller bygger reir her. Bomullshalekaniner eter kvistene om vinteren, og bærene er viktig føde for nordkrattvaktel, villkalkun, hakkespetter, stær, hvitstrupespurv, myrteparula og andre fugler. Hvithalehjort beiter på bladene om våren og sommeren.

Arten er ganske variabel og deles i flere underarter. Den er utbredt i østlige deler av Canada og USA, i fjellene i Mexico og Guatemala og på Bahamas og Bermuda. Subsp. hispidum vokser i Kina, Japan og på de russiske øyene Kurilene og Sakhalin.

Denne planten brukes i det homeopatiske preparatet Rhus Toxicodendron. Det hevdes at den hjelper mot blant annet leddsmerter, stive muskler, RLS og hudproblemer.

Galleri

  • Bladverk
    Bladverk
  • Blomster
    Blomster
  • Bær
    Bær
  • Høstfarge
    Høstfarge
  • Blemmer på huden etter kontakt med planten
    Blemmer på huden etter kontakt med planten

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 2. oktober 2023. Besøkt 2. oktober 2023. 
  2. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for giftsumak Toxicodendron radicans som NK (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 2. oktober 2023. 

Kilder

  • S.S. Weeks og H.P. Weeks (2012). Shrubs and Woody Vines of Indiana and the Midwest: Identification, Wildlife Values, and Landscaping Use. Purdue University Press. s. 356. ISBN 978-1-55753-610-5. 
  • «Poison Ivy». Illinois Wildflowers. Besøkt 7. mai 2018. 
  • «Toxicodendron radicans». GRIN. Besøkt 14. februar 2016. 
  • «Toxicodendron radicans subsp. hispidum». Flora of China. Besøkt 14. februar 2016. 
  • «Rhus tox». British Homeopathic Association. Besøkt 14. februar 2016. 

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · Canadian Encyclopedia · LCCN