Charles de Bourbon-Vandôme
| Charles de Bourbon-Vandôme | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. sep. 1523 La Ferté-sous-Jouarre[1] | ||
| Død | 9. mai 1590[2][3][4][5] (66 år) Fontenay-le-Comte[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Far | Karl IV av Bourbon | ||
| Mor | Françoise d'Alençon | ||
| Søsken | 7 oppføringer Anton av Bourbon Louis, Prince of Condé Jean, Count of Soissons and Enghien Francis, Count of Enghien Marguerite de Vendôme Mary of Bourbon Éléonore de Bourbon | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | chartreuse d'Aubevoye | ||
| Utmerkelser | Kommandør av den Hellige Ånds orden Ridder av Sankt Mikaels orden | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Charles de Bourbon-Vandôme på Commons | |||
Charles de Bourbon-Vandôme (født 22. september 1523 i La Ferté-sous-Jouarre i Frankrike, død 9. mai 1590 i slottet i Fontenay-le-Comte i Vendée) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Saintes i Frankrike. Han ble kreert til kardinal av pave Paul III den 9. januar 1548. Den katolske liga anså ham, som da satt fengslet, som rettelig konge av Frankrike etter Kong Henrik IIIs død i 1589. Hav var med dett i en periode en viktig skikkelse i de franske religionskriger.
Liv og virke
Bakgrunn
Charles av Bourbon var sønn av hertugen av Vendôme Karl IV av Bourbon, samt bror til kongen av Navarra Anton av Bourbon og prinsen av Condé Louis I av Bourbon.
Kardinal
Charles trådte som ung inn i prestestanden og ble kreert til kardinal. Av de katolske makter ble han tatt i 1584 som tronfølger etter Henrik III av Frankrike som den nærmest arveberettigede katolske prinsen - dette for å forhindre at en protestant ble neste konge. For det eldste aktuelle medlem av kongsslekten, Henrik av Navarra (sønn av Karl IIIs avdøde eldre bror Antoine), var protestant.[6] Når de lanserte kardinalen, var det hans slektslinje som var grunnen, for Charles var verken kjent for karakterstyrke eller intelligens.
Kong Henrik III fikk da Charles fengslet i slottet i Blois den 23. desember 1588. Han ble så flyttet rundt fra ett slott tl det neste, formodenlig for å forhindre at han og hans støttespillere skulle klare organisere en rømning.
Etter Henriks død i august 1589 ble han hyllet av Den katolske liga som dens konge under navnet Karl X. Han satt imidlertid fortsatt fengslet. Hans fengsel, i Chinon, ble åpenbart ansett for å være farlig nær katolskdominert område, då han ble atter en gang flyttet sent i november, denne gang til Fontenay-le-Comte. Han døde allerede neste år, fengslet i Fontenay-le-Comte, og ble begravd i karteusernes kloster i Gaillon.
Den katolske liga utså da i stedet hans brorsønn, Charles av Bourbon-Comdé og sønn av Louis I av Bourbon til tronfølger. Denne hadde de imidlertid enda mindre fremgang med enn onkelen i sine tronkrav.
Referanser
- ^ a b BnFs generelle katalog[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00013890, oppført som Charles X de Bourbon[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Charles de Bourbon (cardinal), SNAC Ark-ID w6wm8rqn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Knecht, R.J. (1989): The French Wars of Religion, 1559-1598. Longman, s 59.
Litteratur
- The Limits of Empire: European Imperial Formations in Early Modern World. Routledge. 2016.
- Knecht, R.J. (1989). The French Wars of Religion, 1559-1598. Longman.
- Martin, A. Lynn (1973). Henry III and the Jesuit Politicians. Librairie Droz.
Eksterne lenker
- Charles de Bourbon-Vandôme
