Blåbringebær : Utbredelse, Galleri, Referanser, Kilder Wikipedia, den frie encyklopedi

Blåbringebær

Blåbringebær

Nomenklatur
Rubus caesius L.
Populærnavn
blåbringebær^[1]
Klassifikasjon
Rike		Planteriket
Divisjon		Karplanter
Klasse		Blomsterplanter
Orden		Rosales
Familie		Rosefamilien
Slekt		Rubus
Miljøvern
Norsk rødliste:
NT — Nær truet Artsdatabanken (2021)^[2]
Økologi
Habitat:		fuktige steder med lett skygge
Utbredelse:		Europa, Vest-Asia

Blåbringebær (Rubus caesius) er en lav, krypende busk med rund, tornete stengel. Busken har hvite, iblant rosa, blomster som sitter samlet i små kvaster. Busken får blåsvarte, spiselige bær som modner i august.

Utbredelse

Blåbringebær vokser i det meste av Europa og det nordlige Asia, hvor den opptrer som pionerart i skogbryn og lysninger, ved grøfter og i kratt sammen med andre fuktelskende busker og stauder. I Norge finnes blåbringebær kun sparsomt og lokalt i Sør-Norge.^[2]

Galleri

Typisk voksested sammen med svartor og stornesle
Trekoblete blad
Små torner
Blomst
Umodne bær
Høstfarge

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 4. mars 2022. Besøkt 4. mars 2022.
^ ^a ^b Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av blåbringebær Rubus caesius som NT for Norge». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023.

Kilder

C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 176–177. ISBN 82-512-0355-4.
Blåbringebær i Artsdatabanken. Besøkt 3. mai 2016.
«Blåhallon». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 3. mai 2016.